Norwegian History Game of Thrones

Norgeshistoriens Game of Thrones

Drømmen om å krige seg til en plass i paradis er på ingen måte ny. 

For 850 år siden pågikk det en hellig krig på norsk jord.

Norwegian History Game of Thrones

The dream of gaining a place in paradise is by no means new.

850 years ago there was a holy war on Norwegian soil.

 Dronning Ingerid Ragnvaldsdotter

Dronning Ingerid Ragnvaldsdotter, (ca. 1110–etter 1161). Ingerid var norsk dronning ca. 1134-1136. Ho var gift med lendmann Arne på Stodrheim, som var den fjerde ektemaken hennar. Ingerid var svensk prinsesse, dotter til kong Ragnvald av Gøtaland.

Tvangsgifta som 11-åring

Ho vart i 11-årsalderen tvangsgifta med prins Henrik Svendsen Skadelår i Danmark. Ho fekk fire søner med Henrik Svendsen «Skadelår»: Magnus (1126–1161) som vart konge i Sverige, Ragnvald (ca. 1128–1161) som vart svensk jarl, og Knut (ca. 1130–1162) og Buris (ca. 1132–1166) som begge vart hertugar av Slesvig. Henrik Skadelår vørde den unge ektemaken sin lite, og mykje tyder på at han var hard med henne.

Rømde med elskar

Etter nokre år lukkast Ingerid å rømme saman med ein elskar. Henrik Skadelår peika ut fetteren, Knut Lavard, som var hertug i Slesvig, som den ansvarlege for rømminga. Henrik Skadelår gjorde sidan alt for å drepe Knut Lavard, og det lukkast han med i 1131.

Mor til Inge Krokrygg
Etter at Ingerid vart skild frå Henrik Skadelår i Danmark, gifta ho seg med den norske kongen Harald Gille i 1134. Ingerid fekk dermed norsk dronningtittel. Harald Gille og Ingerid fekk sonen Inge Krokrygg (1135–1161) som seinare vart norsk konge. Harald Gille vart snikmyrda i 1136.

Son utanom ekteskap

Nokre år etter fekk Ingrid ein gut etter eit kjærleikseventyr med ein mann som heitte Ivar Sneis, utan at dei to var gifte. Ivar Sneis var truleg ein mann som hadde gods i Gudbrandsdalen, men var av lågare byrd enn dronning Ingerid. Guten deira fekk namnet Orm (ca. 1138–1184).

Tredje mannen også snikmyrda

Den tredje ektemaken til dronning Ingerid vart den mektige lendmannen Ottar Birting frå Trøndelag. Bryllupet mellom dei har mest truleg vorte halde i første del av 1140-åra. Men også den tredje ektemaken, Ottar Birting, vart snikmyrda, i 1146 eller 1147.

Tegning: Erik Werenskiold for Snorres kongesagaer.

Magnus Erlingssons kroning i 1164. Med foreldrene, Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter, stående i midten, erkebiskop Øystein Erlendsson av Nidaros med ryggen til til venstre og pavens legat (utsending), Stephanus av Orvieto, til høyre.

Til Nordfjord

Kring 37 år gamal gifta så dronning Ingerid seg for fjerde gong - no med lendmann Arne på Stodrheim. Arne skal også ha vorte kalla Arne Kongsmåg fordi han skulle vere gudfar og næraste rådgjevar til barnekongen Magnus Erlingson. Arne på Stodrheim og dronning Ingerid fekk tre søner: Inge (fødd ca. 1148), Filippus Arnesson på Herdla (fødd ca. 1152-1180), «baglarbispen» Nikolas Arnesson (fødd ca. 1150–1225) og dottera Margrete Arnesdotter ( fødd ca. 1154). Sonen Filippus fall i slaget mot kong Sverre Sigurdsson på Ilevollen i Trondheim i 1180.

Dotterson vart konge
Dottera Margrete var mor til Filippus Simonsson jarl (f.ca. 1180-1217) som vart vald til konge av baglar-flokken i 1207. Det var onkelen, bisp Nikolas Arnesson, som med støtte frå danskekongen Valdemar først gjorde ein mislukka freistnad på å få sett Filippus inn som konge i 1204, men då fall valet på Erling Steinvegg. Då Erling døydde i 1207, var turen komen for Filippus Simonsson til å overta kongetittelen.

Drukna etter birkebeinaråtak?

Dronning Ingerid omkom etter segna då ho som gamal hadde lånt bisp Nikolas sitt skip «Bokskreppa» for ei reise til Bergen. På retur til Stårheim vart «Bokskreppa» angripen av birkebeinarar ved Rugsund. Skipet vart senka og dronning Ingerid drukna. Men haldepunkta for denne dramatiske segna er svake.

Ingerid Ragnvaldsdatter har av mange historikere vært ansett som en løsaktig kvinne som nærmest gikk på omgang blant stormenn; hun skal ha vært vakker og utadvendt.Men. Hun hadde evne til å handle raskt og viste politisk teft.
En Dyktig politiker

Ingerid Ragnvaldsdatter var Norges første politiker.     Hun kom til å spille en personlig rolle under den norske borgerkrigen på 1100-tallet. Etter Haralds død fikk hun sin sønn og stesønn godkjent som konger i Norge, og kjempet for deres rettigheter i tronfølgerkrigen mens hun fortsatte som politisk rådgiver for sin sønn. Hun støttet også Magnus' krav på den svenske tronen, men forlot Norge i 1161, hvoretter hennes videre skjebne fortaper seg i det dunkle. 
Åtte av de ni barna hennes ble drept i nordiske borgerkriger. Ingerids og Arnes datter Margrete blev mor til Filippus Simonsson, som ble konge for baglerne i årene 1207-17, og giftet seg med kong Sverres datter Kristin som en del av forliket mellom baglere og birkebeinere

Harald Gille, som hadde fått dansk hjelp til å komme på tronen, brakte samme høst Ingerid til Norge og giftet seg med henne. Også ekteskapet med Harald ble vanskelig. Før jul 1135 fødte Ingerid sønnen Inge (Krokrygg). Kong Harald hadde mange friller, og året etter Inges fødsel ble han drept av Sigurd Slembes menn mens han var i seng med en frille i kongsgården i Bergen, der dronning Ingerid også oppholdt seg. Samme natt som Harald ble myrdet, rådslo Ingerid med lendmennene, og fra kongsgården gikk det ut bud om at den avdøde kongens frillesønn Sigurd 2 Munn skulle kongehylles. Så drog Ingerid til Østfold, der Inge befant seg, og fikk ham hyllet til konge på Borgarting.

Noen år etter Haralds død fødte Ingerid enda en sønn (utenfor ekteskap), Orm Ivarsson, som frukt av et forhold med en Ivar Sneis, som vi ellers ikke vet noe om. Hun giftet seg også for tredje gang, nå med Ottar Birting, lendmannen som var formynder for Sigurd Munn. Ottar ble snikmyrdet 1146/47, og Ingerid ble deretter gift med lendmannen Arne på Ståreim. I dette fjerde og siste ekteskapet hadde hun flere barn, blant dem den senere så berømte biskop Nikolaus Arnesson. I disse årene opplevde hun også at Magnus Henriksson, hennes eldste sønn med Henrik Skadelår, gjorde krav på den svenske tronen med utgangspunkt i morens arvekrav; han skal ha stått bak drapet på kong Sverker d.e., og i slaget ved Östra Aros 1160 beseiret han kong Erik, som etter sin død ble dyrket som Sveriges skytshelgen. Magnus var gift med Harald Gilles frilledatter Brigida.

Ingerids sønn kong Inge ble drept i slaget på isen ved Oslo 1161. Orm kongsbror flyktet til sin halvbror Magnus i Sverige, men i innbyrdeskrigen etter Erik den helliges død ble også Magnus drept. Ingerid selv fulgte med Erling Skakke til Danmark, hvor hun skulle bidra til å skaffe støtte til kongsemnet Magnus Erlingsson, noe de også oppnådde. Etter dette vet vi ikke mer om Ingerids skjebne. Hun døde trolig omkring 1170.

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Ifølge den danske forskeren Thomas Bredsdorff skapte kjærlighet kaos i det norrøne samfunnet, fordi begjær som gikk på tvers av sosiale konvensjoner, var dømt til å lede ut i trøbbel.

Et eksempel er fra Egil Skallagrimssons saga, der den aldrende Bjørgolv faller for den unge vakre Hilderid. Sønnene deres blir bitre motstandere av hans «ekte» sønner og ender med å volde død og elendighet innad i familien.

«Kristin fór ut av landet med en mann …»

I den norrøne kulturen var ikke kvinners seksualitet omhegnet, heller ikke etter at kristendommen var innført. Kristin, datteren til kong Sigurd Jorsalfare og selveste pantet for at Magnus Erlingsson ble kronet til konge – hans far Erling Skakke hadde ikke en dråpe kongsblod i årene – fant det etter en stund for godt å forlate ektemannen.

Snorre Sturlasons fortelling om dette er slående: Først gjengir han ektemannen Erlings «merittliste»: han fikk to barn med Kristin, og så fire sønner med tre ulike kvinner. Så til Kristin: «Kristin fór ut av landet med en mann som ble kalt Grim Rusle. De fór ut til Miklagard og var en tid og fikk noen barn sammen.» Alt dette mens Magnus Erlingssons tronfølgelov insisterte på at bare ektefødte sønner kunne bli tatt til konge.

Ingrid Ragnvaldsdatter

Kristin blekner likevel sammenliknet med den samtidige dronning Ingrid Ragnvaldsdatter. Hun giftet seg fire ganger, først med en dansk prins, før hun fikk skilsmisse og giftet seg med kong Harald Gille. Harald ble drept – i sin frilles sovekammers – og Ingrid giftet seg med stormannen Ottar Birting. I mellomtiden hadde hun fått en sønn med Ivar Sneis. Da Ottar også møtte en voldelig død, giftet hun seg med stormannen Arne fra Stårheim.

Det er ikke mange moralske pekefingre å oppdage i omtalen av disse to kvinnene, og vi ser heller ikke mye kaos som følge av forholdene.

Den sterkestes rett?

Nå skal det innvendes at denne typen utfoldelse ikke var for alle. Kristin og Ingrid tilhørte samfunnets absolutte toppsjikt. For de som ikke hørte til dette sjiktet, var seksualitet langt tettere knyttet opp mot maktforhold. Sagaene gir mange eksempler på at hærtatte kvinner var fritt vilt i politiske konflikter. Skalden Tjodolv Arnorsson fortalte nokså utilslørt om dette i et kvad under et hevntokt mot danskekongen Svein Estridsson:

Glem ikke karer, å gjeste

jenter som hører til Sveins menn

når dere i kamp tre ganger

har gått som seierherrer

Mange har ment at det først var med kristendommen det ble slutt på «den sterkestes rett» i middelalderen. Magnus Erlingsson svor i sin kroningsed i 1163 at han skulle verge enker og fattige ‒ milevis fra tidligere kongers prinsipp om å være sine venners venn, nærmest uansett hva disse foretok seg.

Også sekulært rettsvern

Dette blir likevel å gi kristendommen en for dominerende rolle. Det fantes også andre skranker mot maktmisbruk i middelalderen. Viktig er begrepet helgi, som betyr «hel, ubeskadiget» eller «hellig» og viser til individets rett til en beskyttet sone rundt seg.

Rettslig sett innebar det at det å forulempe et menneske ble straffet strengere jo flere skranker som var blitt overtrådt. Hadde et menneske fortjent til å bli drept, var det greit. Var drapet derimot åpenbart urimelig, var sanksjonene sterke. Ble noen drept eller skadet i sitt eget hjem, i ølhus, kirke eller på tinget var rettsbøtene dobbelt så store.

Menneskerettigheter?

Helgi favnet videre enn det rettslige. Filologen Preben Meulengracht Sørensen mener helgi gjennomsyret samfunnet, fordi det handlet om ære: «Krenkes et menneskes helgi, krenkes også personens ære».

Er helgi en forløper til moderne menneskerettigheter? Kanskje er dette å drive det for vidt – helgi var ikke et universelt prinsipp, som gjaldt for alle overalt, til forskjell fra menneskerettighetene.

Begrepet viser imidlertid at middelalderkulturen hadde et begrep om individets ukrenkelighet. Det er lett å glemme dette i alle eksemplene på overgrep. Men skulle samfunn bedømmes ut fra deres rettsprotokoller, ville få steder virket forlokkende. Viktigere er det å undersøke de mottiltakene en kultur har mot åpenbare maktmisbruk.

Tegning Erik Werenskjold

Dronning Ingrid og Greogius egger Kong Inge til kamp

Ragnhild Magerøy er forfatter av en rekke historiske romaner, særlig med emne fra norsk middelalder. Hun setter gjerne fokus på historiske skikkelser som har vært viet liten plass eller fått dårlig omtale i historieskrivingen og rehabiliterer dem i romanens form. Sentrale temaer i forfatterskapet er brytninger og forståelse mellom mennesker og kulturer.

Alle Magerøys historiske romaner er bredt anlagte fortellinger med mange og store slekter og konflikter av både politisk og menneskelig art. De er resultat av iherdig søken i historisk kildemateriale og historiografisk forskning.





Det første korstoget ble utlyst av pave Urban II i 1095 og skulle «befri» Jerusalem fra muslimene. Nyheten om erobringen av Jerusalem i juli 1099 skapte enorm begeistring da den nådde Europa, og fikk mange til å gi seg ut på nye korstog.
Til Jerusalem

I 1110 ble Sigurd Jorsalfare den første europeiske kongen som kom til Jerusalem på korstog, men norske historikere har gjerne oppfattet reisen hans som et vikingtokt. Det er en fundamental misforståelse. Latinske kronikører som skrev før de norrøne kongesagaene ble nedtegnet, omtaler gjennomgående Sigurds ferd med uttrykk som ble brukt om korstog.

Kilder Store Norske Leksikon,Wikipedia.Egne refelksjoner
Egne bilder tegnet av Erik Werenskjold og senere Olav Bjørgun i forbindelse med bøkene