Bryggen ,(1857–1945 var det offisielle navnet Tyskebryggen,)
fra Bryggesporen/Vetrlidsallmenning til Dreggsallmenning; gammelt gatenavn.
Bryggen strakte seg i middelalderen fra Eyrastein (der Korskirken ble reist) til Holmen.
På den tid gikk Vågen inn til det som nå er Domkirkegaten.
På 1100-tallet foregikk losse- og lastearbeidet når skutene «fjæret opp»
og ble liggende tørt ved lavvann.
Mot slutten av århundret ble seksjoner av kaifronter bygd ut til,
og etter hvert over, marbakken. Fordi den myke bunnen kunne svikte,
ble disse brokonstruksjonene stadig høyere.
Innenfor lå husrekker av reisverk, enkle stavbygninger som etter storbrannen
i 1248 ble avløst av laftehus. Det var tjærebredde trehus med torvtak.
De hadde en ytre og en indre gårdhalvdel,
og bygningsmønsteret innenfor hver gård var uregelmessig og mangfoldig,
med opptil flere titalls stuer i hver enhet. Husbredden var 4–6 m,
ofte bredere i bakgården mot Øvrestretet. Enkelte, som Brynjolvsgard i nord,
må ha hatt større dimensjoner.
Etter hvert ble det vanlig å integrere bygningene i lengderetningen.
Gårdene på Bryggen forble i vesentlige trekk som de opprinnelige norske,
og etter brannene både i 1476 og 1702 gjenreist i stort sett samme bygningsskikk som tidligere.
En kontorsk gård var et bygningskompleks som utgjorde et samfunn for seg, med egne lover
(dat Gartenrecht). De fleste gårdene var doble og omfattet to lange rekker bygninger med en smal passasje mellom fra sjøsiden og opp mot Øvregaten, ofte avrundet med markstykker (Grasbencke) og kålhager (Kohlhauen eller Kohlhófe)
Ovenfor husrekkene var det våning og lager, skjøtstue og ildhus. De enkle gårdene utgjorde én lang rekke, i annen etasje forsynt med svalgang over passasjen. Oppholdsrommene i en gård ble kalt stover (stuer), og dem kunne det være flere av, av ulike slag som for eksempel egne sommerstover. Loftene over
sjøboden hadde noen ganger en lem.
Hele Bryggen gikk tapt under bybrannen 1702.
Av de gjenreiste gårdene var det 6 som ble spart under den neste storbrannen på Bryggen i 1955. Bygningene på Bryggen var ikke særlig påaktet før den ødeleggende brannen i 1955. I begynnelsen av 1900-tallet ble strekningen mellom Finnegården og Nikolaikirkeallmenning sanert, og en tid var det på tale å sanere også området mellom Nikolaikirkeallmenning og Dreggsallmenning. De arkeologiske utgravningene etter brannen 1955, som pågikk til 1979, førte gradvis til en endring i opinionen. Foreningen Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen ble dannet, og omfattende rehabiliteringsarbeider utført. At de gamle bygningene er blitt tatt i bruk til atelierer og restauranter, har gitt området ny status, noe også Bryggens Museum og SAS Royal Hotel har bidratt til. Arkitekt Hans Jacob Hansteen ble tildelt Houens diplom for sine restaureringsarbeider 1965–70.
Potpourri
Vandring langs kaien på Bryggen
De første tyske kjøpmenn (hanseatene) slo seg til på Bryggen ved midten av 1200-tallet. Etter svartedauden 1349, som førte til langvarig krise for det norske samfunnet, økte tallet på hanseater.
Det tyske kontor ble opprettet i slutten av 1350-årene.
Både de tyske kjøpmennene og håndverkerne rundt om i byen hadde skaffet
seg en sterk maktposisjon da lensherre Christoffer Valkendorf i 1550-årene grep inn, og mange håndverkere foretrakk å forlate byen fremfor å underkaste seg norsk lov.
Men tyskerne, som i perioder kunne utgjøre mer enn 2000 i en by med 7000 norske,
hadde sitt formelle maktapparat intakt til 1754, da Det tyske kontor ble nedlagt. Den tyske innflytelsen på det økonomiske liv varte likevel ved. Bryggen var kjent som Tyskebryggen
Egentlig skulle jeg bare bytte noen bøker ,du vet fra disse røde telefon kioskene ,
som du kan få bøker gratis mot at du leverer tilbake en som du har lest.
Veldig artig påfunn dette her .Så slipper en og bruke masse penger på bøker.
Og det er kvalitetsbøker i disse telefon boksene
Ja her er altså Tier elsyklene kommet for å bli.Bra dette
Bybanen skal komme over Bryggen på en eller annen måte
Spennende prosjekt .Håper det ikke går utover kulturarven som Bryggen da er
Her kjører Sognebåten eller en annen Hydrofoil til andre byer i Norge
og jammen er det ikke hurtigruten bak der
En tur innom Gamle Bergen.Jeg var så tidlig i byen så det var ikke noe åpnet.
Her er det lazy dager ingenting åpner før kl 09.00.Men etter det er de jo åpent nesten hele døgnet
"Diamonds are a girls best friend"
Her kan man kjøpe litt av hvert men spesialiseringen
er ekte håndverk fra vikingetiden og norsk bondekultur
----
Bergen er famous for its rain og her henger jammen paraplyene i luften
Bård Breiviks søyler
Torgallmenningen er en gate, plass eller en bred aveny i Bergen sentrum.
Den strekker seg fra Torget i nordøst til Kong Olav Vs plass i sydvest.
Fra Strandgaten og sydvestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste sosiale møteplasser. Gaten var, som alle andre allmenninger i Bergen, opprinnelig en branngate,
planlagt etter bybrannen i 1582. Området ble kalt «På Stranden» og fra 1660 het den Vågsallmenningen, et navn som nå brukes om den tidligere Rådstueallmenningen. «Torv Almendningen» fikk navn etter bybrannen i 1702 og har i dag det fornorskede navnet Torgallmenningen. Gaten fikk i stor grad dagens utforming etter bybrannen i 1916. Til 1993 kalt Torgalmenningen.
Kilde Bergen Byleksikon
...I love the buildings.
SvarSlettVery appealing architecture.
SvarSlettthank you!
SvarSlett