Happy New Year 2020 from Bergen Norway

Yes I know .I am late again.

Here is a little New Year Letter from me
En vinter går mot slutten,

 og dermed blir kveldene snart lysere. Det skal bli godt.

Ikke fordi jeg misliker mørke kvelder. 

Tvert imot, jeg liker å gå i tussmørket,

så lenge jeg kan skimte underlaget.

Og det er nettopp det jeg vanligvis har gjort på mine kveldsturer 

Star Wars i Naturen
En litt morsom anekdote
Som ikke skal taest for høytidelig 
Men minne på å la naturen være som den er

Når man kommer fra jobb og 

har lyst å klarne hodet og bevege seg litt,

 har man derfor måttet gå i mørket.

Og det har vært helt fint.

Øynene får hvile etter en dag foran grelle lcd-skjermer,

 og etter et minutt i mørket har de vennet seg til lysmangelen, og man skimter konturene av både veien og forbipasserende. At jeg ikke ser hvem jeg passerer, 

har aldri plaget meg. 

Jeg går ikke tur for å være sosial, snarere tvert imot.

Men de siste årene har idyllen i mørket blitt stadig oftere avbrutt av lys midt imot. Nei, det er ikke tog, men nok en mosjonist med hodelykt. Halve Bergen går jo rundt som gruvearbeidere og sender stråler flere hundre meter foran seg.

Sikkert kjekt for den som eier hodet under lykten – langt mindre kjekt for oss som fanges som rådyr i fjernlyset. LED-teknologien har gjort problemet mye verre. Ikke bare er antall hodelykter mangedoblet, de lyser nå så sterkt at alt som kommer i deres vei umiddelbart blir blendet.

For folk nøyer seg ikke med å lyse ned i bakken.

 Nei, lyktene stilles slik at de skal treffe andre midt i ansiktet,

 og helst ha laserstyrke. 

Så nå har jeg bestemt meg: Vil de ha krig, skal de få krig. Jeg var en mørkets ridder, men til høsten skal jeg ta igjen. Jeg skal kjøpe den sterkeste hodelykten som finnes, og bruke den kun til å plage laserlysmafiaen.

The empire strikes back!

Sakset fra avisen,Pål Andreas Mæland og bildene er hentet fra Visit Norway

Mitt nyttårsønske til alle

Ta godt vare på hverandre
Etter det tragiske selvmordet
 til en av våresfamiliemedlemmer
 til de kongelige 1 juledag

kan jeg ikke få sagt det nok
Bry litt mer om hverandre
Ett smil en hilsen
Det skal så lite til fra deg


Men betyr så mye for den andre
Glem alt om tidligere vise ord
Hva du gir er det du får igjen
Ikke forvent å få noe tilbake
Kjærligheten koster ingen ting

Tilogmed den verste av oss er ikke glemt
Man kan tenke hvor egoistisk det er
Ta sitt eget liv
Hva barna ,Prinsesse Martha Louise 
og resten av de kongelige må lide
Kan bare dem med samme erfaring forstå

De kommer sannsynligvis aldrig mer til å ha en gledelig jul 
i minnet om sin far som tok denne avgjørelsen 

I den hellige og gledens høytid
Kjærligheten tilgir alt
Den er alt 
Vær tolmodig og vis glede hvor du enn går
Vær takk nemlig for det du har og ikke overøs tilværelsen
 med matrielle ting
Du kan likevel ikke ta det med deg 

Ønsker alle ett 

Riktig Godt Nyttår!

Nå drar jeg til fjells!
💗💗💗

💗💗